Skandinaviske fagutdanninger

I Danmark finnes det tre typer fagutdanninger:

• EUD: For unge opp til 25 år.

• EUX: Inkluderer videregående eksamen for unge opp til 25 år.

• EUV: Spesielt tilpasset for voksne over 25 år.

Alle typer fagutdanninger tilpasses elevens tidligere utdanning og arbeidslivserfaring.

I Danmark er yrkesutdanningene generelt 4 år totalt, men de kan variere fra 2 år til 5,5 år.

Utdanningen deles opp i to deler. Først gjennomføres et grunnforløp på skolen. Under grunnforløpet gjennomføres ingen formell praksis, men elevene kan gjennomføre praksis med hjelp av Erasmus+, typisk i løpet av 2–4 uker.

Deretter gjennomføres et hovedforløp som veksler mellom skoleforløp og praksisforløp med vekt på praksis. Antall skoleforløp og lengden på disse bestemmes av utdanningsutvalgene og varierer mellom utdanningsretninger (en elektriker har for eksempel 40–45 skoleuker, mens en kokk har 27 skoleuker). Praksisforløpene imellom varer vanligvis mellom 5 og 10 måneder.

Utdanningens totale lengde avhenger av utdanningsform og utdanningsretning:

• EUD: 0,5–1 år + 3–4 år

• EUX: 0,5–1 år + 3 år

• EUV: 0–0,5 år + 2–3 år

Yrkesutdanningen avsluttes med en fagprøve, avsluttende prøve eller svendeprøve som typisk gjennomføres i løpet av den siste skoleperioden av hovedforløpet. Prøven utarbeides i samarbeid mellom skolene og utdanningenes faglige utvalg.

I Sverige finnes det tre typer fagutdanninger.

• Den første er rettet mot elever som skal begynne på videregående skole og ønsker å gå på et yrkesfaglig program på videregående nivå, dette må startes før elevene fyller 20 år.

• Den andre er rettet mot elever over 20 år, uten karakterer fra videregående skole. Denne yrkesopplæringen har mange typer navn og kalles blant annet yrkesvux, yrkesfaglig opplæring i voksenopplæring eller yrkesopplæring i videregående opplæring.

• Den tredje er yrkeshögskola (YH), som retter seg mot elever som har karakterer i videregående skole, det vil si en videregående utdanning.

• Yrkesfaglige utdanninger for elever i videregående skole gjennomføres i 3 år, med unntak av ingeniørfag i videregående skole som gjennomføres i 4 år.

Det er to ulike måter å studere studiet på, noe som påvirker hvor mye praksis studenten har.

Studenter som studerer skolebasert yrkesopplæring gjennomfører minst 15 ukers praksis (APL), som legges vekselvis sammen med den skolebaserte opplæringen.

Studenter som studerer videregående læretid fullfører minst 50 % av utdanningen som praksisplass (APL). Her er det vanlig at elevene tilbringer 1–2 dager i uken på skolen og resten av tiden på arbeidsplassen.

• I yrkesrettet voksenopplæring er de fleste kursene omtrent 1 år lange. Varigheten av utdanningen avhenger av studentens studietempo. Minst 15 % av utdanningen skal være praksisplasser.

• Ved høgskolen er de fleste utdanningene 1–2 år lange og inkluderer praksisplass, LIA (Learning at Work). Yrkesopplæringen omfatter vanligvis 2–3 LIA-perioder. Lengden på periodene varierer, men varer alltid i flere uker, en fjerdedel av opplæringen består av LIA.

• Yrkesfaglige programmer for videregående elever resulterer i vitnemål fra videregående skole. Hvert program har også bestemte yrkesfaglige utganger, som er faglig kompetanse som studenten tilegner seg ved å ta en viss kombinasjon av emner innenfor studiespesialiseringen.

Yrkesutbyttene utvikles i samråd med representanter fra industrien. Profesjonsspesifikke sertifikater og svennebrev produseres og administreres av næringene, utenfor skolens ansvar og uten påvirkning fra utdanningssystemet.

Fra høsten 2023 vil et yrkesfaglig program gi høyere utdanningstilhørighet, noe som betyr at du kan fortsette studiene ved universiteter og høgskoler. Du kan også velge bort kursene som gir deg universitetskvalifisering hvis du heller ønsker å jobbe rett etter videregående.

• Yrkesrettet voksenopplæring gir vitnemål fra videregående skole i form av yrkesfaglig kompetanse i kommunal voksenopplæring på videregående nivå.

• Ved høgskolen vil du motta en høgskolegrad etter fullført utdanning, som inkluderer minst 200 høgskolepoeng (1 år med fulltidsstudier).

Det norske yrkesfaglige utdanningsprogrammet retter seg mot både ungdommer og voksne. Den overordnede strukturen ser slik ut:

Første året (Vg1)

• Grunnleggende utdanning: Elevene begynner med et generelt yrkesfaglig program som gir en bred introduksjon til yrkesområdet. Det finnes ulike programmer å velge mellom, som for eksempel bygg- og anleggsteknikk, helse og oppvekst, eller service og samferdsel.

• Teoretiske og praktiske fag: Utdanningen består av både teoretiske og praktiske fag som er relatert til det valgte fagområdet.

Andre året (Vg2)

• Spesialisering: I løpet av det andre året velger elevene en mer spesialisert retning innenfor sitt valgte yrkesfaglige program. Dette innebærer at de får mer dyptgående undervisning innenfor et spesifikt yrke.

• Forberedelse til utplasseringsperiode: Elevene forberedes på å gå ut i arbeidslivet, og de får mer praktisk erfaring i skolens verksteder eller gjennom prosjektarbeid.

3. Lærlingetid (Vg3 og Vg4)

• To år i arbeidslivet: Etter det andre året på skolen (Vg2) går elevene ut som lærlinger i to år (Vg3 og Vg4) på en arbeidsplass. I løpet av denne perioden jobber de praktisk under veiledning av en erfaren fagperson og fortsetter å lære gjennom praktisk arbeid.

• Lærlingelønn: Lærlinger får en viss lønn i løpet av denne perioden, som øker gradvis.

Utdanningen er 4–4,5 år totalt. Vanligvis med 2 år i videregående skole og 2 år hos en godkjent arbeidsgiver (2+2-modellen). De fleste retninger innen elektro og datateknologi krever 2,5 år i praksis.

Et utenlandsopphold pleier å foregå under lærlingperioden og da gjennom utplassering, dette kalles læretid i utlandet. Det er opplæringskontorene som vanligvis hjelper til med å finne læreplassen samt godkjennner den.

fagutdanningen avsluttes med fag- og svenneprøven. En bestått prøve gir et fag- eller svennebrev, som er et krav for å kunne arbeide innen mange yrker i Norge.

Bransjer som generelt er positive til kortere lærlingsopphold, på ca. 3-4 uker:

• Hotellpersonell (renholdere, resepsjonister, kokker og servitører)

• Vaktmester

• Barnehageassistent

• Lager og logistikk

• Salg og service (butikk og telemarketing)

• Helse- og omsorgspersonell

• Murere (hvis du ikke er i starten av utdanningen din)

• Natur og landbruk

Bransjer som generelt krever en praksislengde på minst 2-3 måneder eller lengre:

• Kontor og administrasjon

• Snekkere

• Elektrikere

• Prosessoperatører

• Bilmekanikere, bilrestauratører og bilmalere

• Media og kommunikasjon

• Frisører og hudpleiere